Sosial web i læringsøyemed

Sosial web eller web 2.0 er bruk av internett hvor flere bidrar. Utviklingen på nettet har gått fra at en legger ut informasjon som mange leser til at mange legger ut og kommenterer hverandre.

Denne utviklingen er det Michael Wesch ønsker seg i utdanningsinstitusjoner. I en artikkel og i et foredrag setter han et kritisk søkelys på den tradisjonelle undervisningsformen med en formidler og mange passive mottagere. Uformelle undersøkelser som han selv har gjennomført viser at mange studenter mistrives med tradisjonell undervisning og har svært dårlig utbytte av det. Wesch mener deltagelse er sentralt for å få en god læringsituasjon. Der kan web 2.0 brukes, noe Wesch i stor grad gjør.

Neil Selwyn har en annen innfallsvinkel til bruk av sosial web. I en artikkel og et foredrag vurderer han sosial web som nyttig for uformell læring. Han er mer usikker på nytteverdien i forhold til den formelle læringen. Fokus må ligge på å vurdere hva f.eks facebook kan brukes til i stedet for å bruke facebook bare fordi mange bruker det. Selwyn påpeker at web 2.0 ikke er laget primært for undervisning. Han etterlyser også bevis for at web 2.0 virkelig kan gi en økt verdi i undervisningen.

Web 2.0 er et så omfattende begrep at jeg synes det er vanskelig å generalisere slik både Wesch og Selwlyn gjør. Jeg har mer tro på at enkelte elementer kan gi stor læringsverdi i enkelte situasjoner, mens andre vil være mindre egnet. Eksempelvis har en blogg blitt benyttet til et prosjekt om lys og fager, noe som har gitt et godt resultat. Det er ikke enkelt å se facebook bli brukt like godt på det samme prosjektet. Som for så mye annet, er det kunnskap som er nøkkelordet. Vi som lærere må ha gode kunnskaper om web 2.0 for eventuelt å kunne bruke dette på en fornuftig måte i undervisningen.